Seksjoner

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Du er her: Forside Skråblikk på historien Filip II`s førstefødte, problemsønnen ... Del 1

Filip II`s førstefødte, problemsønnen ... Del 1

Av Solfried Gjelsten.

Filip II`s førstefødte, problemsønnen Don Carlos

 
Del 1

 

Filip ll`s førstefødte sønn og tronarving døde under mystiske omstendigheter. Kunne habsburgernes inngifte gjennom generasjoner ha forsterket det vanskelige sinnelaget til Don Carlos slik at han selv sto bak sin egen død? Eller var det den stadige konflikten mellom far og sønn, som fikk kong Filip til å drepe sin egen sønn? Fram til denne dag er det ingen som har funnet svaret på dette spørsmålet.

 

Filip ll giftet seg første gang i år 1543 med sin jevngamle kusine Maria Manuela fra Portugal. Allerede året etter bryllupet skjenket Maria sin mann en sønn som fikk navnet Carlos. Filip var lykkelig selv om den vesle så ganske skrøpelig ut. Det ene benet var lengre enn det andre og ryggen var helt skjev, dessuten - småen så ikke bra ut ellers heller. ” Tro om dette kreket noensinne vil vokse opp?” var det nok flere som tenkte. Men, mot alle odds overlevde den vesle, mens moren derimot døde etter bare fem dager. Hun fikk en infeksjon og døde av barselfeber. 

 Det var sikkert ikke så helt enkelt å bli enkemann med ansvaret for en liten baby, når han selv  faktisk ikke var stort mer enn en forvokst guttunge på 17 år. Etter hvert som gutten vokste opp,  ble den strenge og alvorlige Filip mer og mer skeptisk overfor sønnens vanskelige gemytt, men trøstet seg med at alt sikkert ville rette seg  med tiden. 

Filip fikk forresten annet å tenke på da faren, Keiser Karl V, bestemte at han skulle gifte seg med Maria Tudor i England, hun som senere fikk tilnavnet  ”Den blodige”. De giftet seg i 1554 og i ekteskapspakten ble det understreket at en eventuell sønn i dette ekteskapet skulle arve Nederlandene.

Da den tiårs gamle  Carlos fikk greie på denne bestemmelsen, ble han aldeles rasende og svor på at han ville gå til krig for å forsvare sin egen rett til disse landene. Han var ikke verre på det enn at han øyeblikkelig sendte en bønn til sin bestefar Karl V, som på den tiden oppholdt seg i Flandern, om at han måtte sende soldater og våpen så han kunne verge sin rett. Karl smilte godt i skjegget da han fikk brevet. ”Den gutten blir det sikkert noe stort av tross alt”, tenkte han.

Som vi vet, fikk ikke Filip og Maria noen arvinger,  dessuten døde Maria etter bare fem år. I alle disse fem årene hadde Carlos vært henvist til sine tanters omsorg og oppdragelse. Filips to søstere  var virkelig glad i gutten og ga ham rikelig med kjærlighet, men til guttens store sorg gikk tantene hen og giftet seg ikke  lenge etter at Filip hadde reist  til England. 

Tante Juana, som hadde giftet seg med arveprinsen i Portugal, ble imidlertid enke etter kort tid og vendte like godt tilbake til Spania for å ta seg av sin lille nevø. Til tross for tantens kjærlige omsorg, var det ikke fritt for at vesle Carlos savnet både faren sin i England og bestefaren i Flandern. Undervisningen han fikk var heller ikke etter hans hode, siden læreren la så stor vekt på å lære ham å beherske seg og å styre sine følelser, noe han hverken ville eller kunne gjøre noe med. 

Var det rart om Carlos ble mer og mer deprimert, og følte at alt og alle var imot ham?

 

(Utgangspunktet var altså ikke særlig lystelig, men fortsettelsen venter vi med til neste uke.) 

 

 

Side-alternativer
Navigasjon
Logg inn


Glemt passordet?
« April 2023 »
April
MaTiOnToFr
12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930