Filip IV`s bastard, Juan Jose av Østerrike

Filip IV`s bastard, Juan Jose av Østerrike.

Så lenge et kongelig ekteskap ble sett på som en politisk handling, var det aldri snakk om noe kjærlighetsforhold mellom partene. Noe fritt valg kom heller ikke på tale, her gjaldt det først og fremst  å finne en forbindelse som kunne sikre freden, eller kunne sørge for en tronarving. Å bli gift med en tronarving eller en konge var utvilsomt en ære, men neppe noen fornøyelse for noen av dem, og aller minst for den som ble dronning. 

For både høy og lav var det helt vanlig at husbonden stort sett kunne utfolde seg i frihet, så lenge han bare sørget for sine ekteskapelige plikter, mens kona pent fikk holde seg på matten. Noe annet ville uten nåde bli dømt som den verste umoral. 

I Spania på 1600 tallet, var kong Filip IV en slik mann som levde opp til tidens ideal. Han hadde sørget for både en tronarving og en datter, så den saken var grei. Når han ellers levde et liv i sus og dus med kvinner vin og sang, var jo det bare tegn på at han var et skikkelig mannfolk. 

Noen hemmelighet var det heller ikke at han etter hvert også hadde en rekke bastarder strødd omkring. Verre var det da folk begynte å skumle om at han hadde en ekstra guttunge som ble født omtrent samtidig som selve tronarvingen. Det var tross alt å gå litt for vidt etter manges mening. 

Mor til denne guttungen var til og med en skuespillerinne kalt La Calderona. Dette var ikke akkurat noe yrke å være stolt av den gangen så folk pratet og ryktene svirret. Nesten som en straffedom i folks øyne, ble kongen hjemsøkt av den ene ulykken etter den andre. Først ble dronningen syk og døde, noe senere døde også den 16 årige tronarvingen, og kongen selv begynte å dra på åra, så hva nå? All den tid han ikke ville høre snakk om å utnevne datteren til tronarving, var han aldeles nødt til å gifte seg igjen, enten han ville eller ei.

Å finne et brukbart dronning emne blant Europas fremste familier skulle imidlertid vise seg å være uhyre vanskelig. Kong Filip var nemlig ikke så rent lite snobbete når det kom til et stykke, så det ene forslaget etter det andre ble forkastet. En ny fransk dronning kom ikke på tale, heller ikke en fra England der de var kjetterske protestanter for ende, andre var enten for unge eller for gamle, eller de var kort og godt syke og svakelige. 

Til slutt var det bare en som sto igjen, nemlig den avdøde prinsens tidligere trolovede, kongens 15 år gamle niese, Mariana, i Østerrike. Merkelig nok hadde denne unge jenta ingen ting imot å gifte seg med Filip i Spania, selv om han nærmest var å betrakte som en herjet og utlevd "olding" med sine 42 år, og selv om hun var fullstendig klar over at hun ble hentet inn som "avlsdyr". For henne føltes det utrolig nok som en stor ære.

Hun var ung og sterk og ga liv til den ene ungen etter den andre, men svakelige var de og døde gjorde de i tur og orden. Kun barna Margrete og Carlos vokste opp. Datteren ble keiserinne i Østerrike og greide seg høvelig bra, mens den vesle tronarvingen nærmest var et sorgens kapittel, svakelig og mindre begavet som han var.

Slik var forholdene da Juan Jose vokste opp hos moren La Calderona. Som nevnt svirret all verdens rykter om kongens bastard, og selv om Filip ikke hadde  for vane å snakke om sine avleggere rundt omkring, ble alt pratet om Juan Jose til slutt så nærgående at han til slutt så seg nødt til å anerkjenne gutten som sin egen sønn.

På denne bakgrunn skal jeg neste gang fortelle litt om hvordan det gikk med denne bastarden.