Seksjoner

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Du er her: Forside Skråblikk på historien Matskikker ved det spanske hoffet fra 1500-tallet.

Matskikker ved det spanske hoffet fra 1500-tallet.

Av Solfried Gjelsten.

Matskikker ved det spanske hoffet fra 1500 tallet.

 

Et måltid ved det spanske hoffet på 1500-tallet og utover, var noe langt viktigere enn bare det å spise seg mett. Det var først og fremst  en seremoni egnet til å imponere og understreke kongens makt og myndighet. Hadde de nøyd seg med bare et enkelt måltid ville det simpelthen ha redusert kongens makt og overhøyhet i menigmanns øyne, noe som i neste omgang kunne resultere i opptøyer og det som verre var. 

 

To meget viktige personer på slottet var kjøkkensjefen og ammen til de kongelige barna. Begge disse var uunnværlige men likevel ble de behandlet helt forskjellig. Kjøkkensjefen fikk liten eller ingen lønn og ble ikke regnet for noe som helst, mens ammen var høyt ansett og godt lønnet.

Hun fikk både hus og mat, foruten rikelige ekstra tilskudd både av mat og andre ting hver eneste måned. Som eksempel kan jeg nevne at ammen til Filip IV`s datter, prinsesse Margrete, fikk følgende ekstra tilskudd hver måned: 


4 høns -  to kg. kjøtt – et stort stykke flesk – et kg frukt – og to brød  foruten 60 gr azafran. 

 

Høyt ansett var hun også, så det å kunne skryte av slektskap med en kongelig amme var nesten like fint som å være i slekt med kongen selv. Hun hadde jo ansvaret for at alle prinsene og prinsessene fikk nok mat de første to til - tre årene av sitt liv, så da så.

 

Det var forresten ikke mangel på mat etter at de var avvent heller, hør bare hva som ble servert den senere Filip IV i 1608 da han så vidt var fylt tre år:

 

Midt på dagen fikk han først en cocido ( suppelapskaus), en stekt kastrert høne pluss en akerhøne kylling sammen med noe kjøtt fra et ufødt kje.

Til kvelds var serveringen noe enklere. Da fikk han ”bare”  en tallerken med en ung høne og noen friske egg. 


Til å være en liten pjokk på tre år vil jeg tro at denne menyen var nok til å mette guttungen.

 

Faren hans, Filip III, fikk nok ikke noe mindre da han var liten heller, skal vi tro ambassadøren som var på besøk hos Filip II. Da han så den vesle, fete  guttungen, kunne han bare ikke dy seg, og utbrøt: ” Gutten er jo både uutviklet og svak og kroppen virker fullstendig uharmonisk. Han ville helt sikkert ha vært mye sterkere og mer robust dersom han viste noe mer måtehold i matfatet ”.

 

Når det gjaldt de voksnes menyer for mat og drikke sto ikke serveringen noe tilbake for Nordens overdådighet. Likevel var det en stor forskjell når det gjaldt drikkevanene. Ved kongens bord gikk det mest på alkoholfrie forfriskninger, som bare av og til etter medisinske anbefalinger ble erstattet av lokal vin eller vin fra Rhinen eller  Burgund. Dette med de medisinske anbefalingene ble vanligvis tatt meget alvorlig. Helsen var den gang som nå noe folk flest var meget opptatt av, de kongelige ikke minst. Men det fantes unntakelser, slik som den første hustruen til Carlos II. Hun var totalt fri for magemål og nektet konsekvent å lyde både lege og prest som gjorde hva de kunne for å få henne på bedre tanker. Hun bare åt og åt, og este utover til det endte med forferdelse. Det sies at hennes siste ord til hoffdamene rundt sengen var:


”Dere trenger ikke å synes synd på meg for det er mine egne overdrivelser i matveien som har fått meg hit jeg er”. 

 

At de kongelige mesket seg med store middager så lenge de var i ro på slottet kan man forstå, men at kravet til kulinariske retter også gjaldt når de var ute og reiste, virker nesten uforståelig. Det er synd å si at jaktutfluktene til Habsburgerne og Borbonerne, lignet særlig på våre dagers turer til fjells i jaktsesongen. På 15 -1600 tallet var det å dra på jakt litt av en affære der jegerne selv utgjorde mindretallet. De hadde nemlig med seg en hel hær av ”viktige personer” som kokker, servitører, vaskehjelpere, leger, lysestøpere, bakere m.m. foruten sjefer for alle kategorier, pluss dekoratører for borddekning og til og med teppekunstnere.. Alt i alt kunne det dreie seg om en stab på 60-70 personer. Noen enkel matlaging var det heller ikke snakk om selv om det hele dreide seg om fugl og vilt. Mengden de satte til livs sto heller ikke tilbake for de norske måltidene.

 

Vel, vi har vel sånn sett ingen grunn til å klage over store porsjoner på våre dagers restauranter her i Spania.

 

Side-alternativer
Navigasjon
Logg inn


Glemt passordet?
Mars 2023 »
Mars
MaTiOnToFr
12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031