Seksjoner

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Du er her: Forside Skråblikk på historien Alfonso XII's barndom ...

Alfonso XII's barndom ...

Av Solfried Gjelsten.

Alfonso XII`s barndom,
oldefar til dagens konge i Spania

 

Vi er midt på 1800-tallet under dronning Isabella II`s styre. Da faren, Ferdinand VII døde i 1833 ble den vesle treårige Isabella erklært for dronning under morens styre til hun ble myndig. Under oppveksten ble hun skjemt bort etter noter, og hun var bare en tenåring da Cortes begynte å bli engstelige for hennes fremtid. Hun var nemlig litt av en flirt som bedåret alle ungdommene hun kom i kontakt med. 

For å hindre en skandale ble hun ganske enkelt giftet bort til sin fetter, Fransisco de Asis, som hun ikke kunne fordra. Noe lykkelig ekteskap ble det ikke, han hadde sans for små gutter mens hun hadde sans for kjekke og normale ungdommer.

Hele siste året før Alfonso XII ble født, hadde Isabella en trofast gjest på soverommet, nemlig Puigmolto som ble sendt hjem bare få uker før prinsen så dagens lys i 1857. Kanskje ikke så rart om guttungen blant folk flest gikk under klengenavnet Puigmoltejo.

 Akkurat dette visste nok ikke vesle Alfonso mye om, og ikke tenkte han vel noe særlig over dette klengenavnet heller. Han hadde det jo så bra på alle måter, en kjærlig mor og trivelige søstre som var hans trofaste leke kammerater. De tre yngste hadde sågar kommet til verden foran hans skrekkslagne øyne, noe han aldri glemte. Faren så han rett nok svært lite til, men det tok han ikke så tungt, sånn var det bare. Når sant skal sies var jo ikke foreldrene på talefot heller, og hadde sine gemakker så langt fra hverandre som vel mulig på slottet. 

Som fireåring fikk  Alfonso være med på den rene triumf ferden rundt i landet for å bli vist fram for folket. Han var nok mektig stolt da han i Andalucia for første gang fikk bære  uniformen som hørte til hans rang som Prins av Asturias. Den vesle pjokken følte seg sikkert høyt hevet over småsøskene sine  der han sto og hilste på folket. Dette ble ett av de gode minnene han ofte så tilbake på. Ellers husket han også sine lærere og alle de han fikk god kontakt med under oppveksten, både intelligente og kulturelle personer, så vel som de litt mer trege og ignorante. 

Alfonso selv var en oppvakt guttunge, med en usedvanlig god hukommelse. Med slike medfødte evner var det egentlig litt rart at han likevel  satte aller størst pris på ting som fekting, jakt, og alt som hadde med det militære å gjøre. Han kunne gå ut og inn i kasernen som han ville og beundret alle generalene som hadde så mye interessant å fortelle fra soldatlivet.

Bare 9 år gammel begynte han så smått  å skjønne at ikke alt var så rosenrødt i landet som han trodde. Både politisk og økonomisk var landet inne i en vanskelig krise. Industrialiseringen tok knekken på hjemmeindustrien, alt så ut til å gå galt og fattigdommen økte. Dronning og regjering fikk skylden, og opprørs tankene grep om seg. Isabellas noe utsvevende liv, gjorde ikke saken bedre. Dette måtte det bare bli en slutt på!

Regjeringen var fortørnet, prestenes hellige vrede vokste og folk flest ville ha en ende på kongedømmet, og heller satse på republikk.  Isabella var ikke helt uvitende om disse strømningene i folkedypet, men tok det ikke særlig alvorlig, "det går sikkert over" tenkte hun, og la i stedet planer for en ferietur opp til Cantabria med hele familien. Denne ferieturen ble Alfonsos siste gode minner fra barndommen i Spania.

Vi vet hvordan det gikk. Da familien var på vei hjem etter ferien var opprøret allerede i full sving, og Isabella måtte forlate landet sammen med familien. Dette opprøret gikk senere over i historien som " La Gloriosa" i 1868.

Side-alternativer
Navigasjon
Logg inn


Glemt passordet?
« Oktober 2024 »
Oktober
MaTiOnToFr
123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031