Kong Filip IV, en ekte kvinnfolkfyr ...

Kong Filip IV, en ekte kvinnfolkfyr med store tanker om seg selv.

Det er synd å si at jeg har noe særlig godt å si om denne kongen. For ham var kvinner vin og sang atskillig viktigere enn landets ve og vel. Når det gjaldt hans kongelige plikter, var det kun en ting han tok alvorlig, nemlig å skaffe landet en arving, ergo giftet han seg allerede som 10-åring i 1615. 

Den utvalgte var søster av Ludvig XIII i Frankrike, (datter av Henrik IV og Maria de Medici) og resultatet ble en datter, Maria Teresa, og en sønn, Baltasar Carlos, dermed hadde han gjort sin plikt og kunne  konsentrere seg om det søte liv. Sønnen ble, som skikken var, forlovet i meget ung alder med sin kusine, Marianne av Østerrike, dermed var også den siden av saken i boks, trodde kong Filip. 

Men alt gikk ikke akkurat etter planen likevel. Først døde dronningen (Isabel de Borbonne), men det tok han ikke så tungt, han hadde jo fått en sønn, så den saken var grei. Men  heller ikke nå ble fremtiden slik han hadde regnet med, for bare 14 år gammel døde sønnen også, så hva nå? 

Han hadde riktignok en livskraftig datter, og folk flest, med Cortes i spissen, gikk hardt inn på ham for å få ham til å erklære datteren Therese for tronarving. Men det ville han overhode ikke høre snakk om engang, ingen Habsburger før ham hadde noen gang utnevnt et kvinnfolk til tronarving, og det ville neimen ikke han heller høre snakk om. Derimot ga han datteren til kong Ludvig XIV som fransk dronning, så var han i alle fall kvitt ansvaret for henne. 

Skulle han nå få en godkjent arving ble han nødt til å gifte seg igjen, enten han ville eller ikke, men med hvem? Det måtte jo være en som var ham verdig, så det kunne ikke være hvem som helst heller. Alle Europas aktuelle kvinner ble saumfart, men noe galt fant han hos alle. En engelsk prinsesse ville han ikke ha, hun var jo protestant mens han var katolikk, så det kunne ikke gå bra. En fransk prinsesse? Ikke tale om, hans første kone var jo fransk, og en fransk kone var mer enn nok, mente han. En fra Tyskland, da? Men nei det ville han heller ikke ha, kort sagt, noe galt var det med alle aktuelle kandidater. 

Den eneste som merket seg ut som en mulig mor til det spanske rikets arving, var ganske enkelt sønnens tidligere forlovede, den 21 år yngre Marianne av Østerriket, datter av hans egen søster, og i 1649 sto bryllupet. Ved dette valget var det to ting som bestandig har forundret meg, for det første: Hvordan kunne Filip våge å satse på en så nær slektning all den tid det allerede  hadde foregått et inngifte innen familien gjennom flere generasjoner? For det annet: Hvordan kunne denne unge vakre Østeriske prinsessen finne på å gifte seg med den gamle og utlevde kongen? Svaret ligger vel i tiden dette skjedde, nemlig på 1600-tallet, den gang da inngifte var helt vanlig blant de kongelige, og det var en formidabel ære å bli valt til mor av Imperiets tronarving. Med andre ord, jenta var mektig stolt over den ære som ble henne til del.

De ble gift og dermed startet produksjonen. Barna kom på løpende bånd. Problemet var bare at de fleste døde like etter fødselen. Kun ei jente levde opp, men hun var jo ikke noen aktuell tronarving, så det var bare, bokstavelig talt, å stå på. En liten krabat levde merkelig nok et halvt år, men også han  døde ut på sommeren til folkets store sorg. Omsider kom en liten gutt som så ut til å leve opp, selv om han ikke akkurat virket særlig sprek, for å si det mildt. Han var ikke bare fysisk skrøpelig, men viste seg også å være mindre begavet. Han var kort sagt litt av et misfoster til tross for den iherdige innsatsen fra kongens side. Vel, jobben var gjort, og Filip var fornøyd uansett. Endelig kunne han se seg om etter triveligere selskap der han kunne utfolde seg som han lystet, og resultatet ble den ene sønnen etter den andre strødd ut over, mens arme Marianne satt hjemme og tok seg av  den lille skrøpelige tronarvingen.

Han måtte ha vært mer enn avls dyktig denne kongen. I det første ekteskapet med den franske Isabel de Bourbone fikk han 7 unger hvorav kun en av døtrene levde opp. Med sin andre kone fikk han ikke mindre enn 5 unger, der det bare var to som levde opp. Av alle hans utenom ekteskaplige frukter, kjenner man bare til Juan Jose de Austria som døde i 50-års alderen. Denne sønnen var også den eneste av alle ungene kong Filip IV fikk som også gjorde seg bemerket innen politikken, men det blir en annen historie.