Seksjoner

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Du er her: Forside Skråblikk på historien Kvinners plass i Historien

Kvinners plass i Historien

Av Solfried Gjelsten.

Kvinners plass i Historien

I min skoletid diskuterte vi en gang spørsmålet om hvem som var mest intelligent, "menn eller kvinner". En av guttene kom da med det mest slående argumentet, som vi den gang ikke visste svaret på,: "Det er da helt innlysende at menn er de mest intelligente. Bare les historien så ser dere hvem det er som har utført de store bragder, og hvem som har vært de største kunstnere gjennom århundrene. Kvinner blir jo omtrent ikke nevnt i det hele tatt". Dermed ble det slutt på diskusjonen, han hadde jo rett, selv om vi jentene hadde våre tvil om dette var helt korrekt likevel.

I dag vet vi bedre. Når kvinner ikke nevnes er årsaken så enkel at det vanligvis er menn som har skrevet Historien. Vi godtar at Historien oftest blir skrevet av seierherrene, og at den bærer preg av det, men det samme gjelder også menns historiefortellinger der de , naturlig nok, er mest opptatt av hva menn har utrettet.

Et tydelig eksempel har vi etter verdenskrigen, der hjemmefront kvinnene, som under hele krigen virkelig  gjorde en uvurderlig og livsfarlig jobb i likhet med mennene, ble nektet å delta i opptoget hjemmefronten hadde i Oslo en av de første dagene etter freden.

I Spania er det også en hel rekke eksempler på at fremtredende kvinner har  blitt tiet i hjel, det være seg forfatterinner, kunstmalere og andre. Ta f.eks. Sofonisba Anguisola som i praksis var hoffmaler for Filip II, og i sin tid var en meget ettertraktet porterttmaler. For det første kunne hun ikke kalle seg hverken hoffmaler eller profesjonell maler, ganske enkelt fordi hun var en kvinne. Hennes malerier var viden om kjent, men etter hennes død forsvant hun i glemmeboken siden hun ikke hadde betegnelsen profesjonell, og det var nå en gang slik at kun de profesjonelle  skulle huskes. I ettertid har hennes fremragende malerier blitt tillagt kunstneren Coello, og dette inntil ganske nylig.

Spania har hatt mange utrolig dyktige dronninger som enten er blitt stemoderlig behandlet, eller ganske enkelt oversett, i Historien. Ikke minst Filip V`s to utrolig dyktige koner, hva skulle vel han  ha gjort uten dem, svakelig og melankolsk som han var? Eller tenk på den geskjeftige Maria de Molina som skrev under avtalen med den portugisiske kongen i 1295, mens ektemannen kong Sancho fikk æren for underskriften, og det  til tross for at han den gang allerede hadde hvilt i sin grav i to år.

Det er også fristende å nevne en annen affære som var ganske avslørende, selv om dette var noe som hendte i Jugoslavia og ikke i Spania.

Arkeologene hadde arbeidet i lang tid med utgravinger og studier av huletegninger i landet, mye spennende hadde de funnet, og de styrende var virkelig giret på dette arbeidet. Da begynte en av de kvinnelige arkeologene (Marija Gimbutas,kjent som en av verdens dyktigste arkeologer) å finne beviser for et tidlig matriarkat. Da dette ble kjent, var det plutselig ikke flere penger igjen til et videre arbeid. Et kvinnestyre var ikke de høye herrer interessert i å studere videre.

Jeg tror disse enkle eksemplene sier nok om hvorfor kvinnene glimrer med sitt fravær i Historien.

 

 

Side-alternativer
Navigasjon
Logg inn


Glemt passordet?
« Oktober 2024 »
Oktober
MaTiOnToFr
123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031