Seksjoner

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Du er her: Forside Skråblikk på historien Pengetre - fleip eller fakta?

Pengetre - fleip eller fakta?

Av Solfried Gjelsten.

Pengetre  -  fleip eller fakta?       

 

Columbus og Cortez i Den Nye Verden, en historie full av krig, utbytting og elendighet. Slik blir oftest historien fra de dager fortalt, likevel fantes det også en annen historie parallelt med den vanlige, og som handlet om helt andre ting. Også denne historien fikk stor betydning for befolkningen i Den Gamle Verden, og har det fremdeles.

Columbus var kommet tilbake til Vestindia for fjerde gang i 1502, og nå sto han på dekk og betraktet en hærskare med småbåter som nærmet seg. Kom de for å slåss eller for å handle? Han fulgte dem spent med øynene men slappet av etter hvert som de nærmet seg. Båtene var fulle av varer, og han ga tegn til at de skulle få slippe om bord. Vakre kleder, fine ting av kobber og edle metaller, alt sammen sjeldne ting europeerne aldri hadde sett før, og handelen gikk livlig.. Til slutt kom de med en illeluktende, svart drikk og bød dem. Columbus rynket på nesen og vegret seg, og da han fikk vite at dette var en drikk de innfødte brukte i forbindelse med ofringer og religiøse ritualer til ære for gudene sine, var han ikke sen med å si nei takk. En slik drikk ansto det seg ikke en kristen mann å drikke.

Omtrent 20 år senere var Cortez  i Atzecernes rike, og nå var det hans tur til å stifte bekjentskap med den samme, underlig drikken. Det går forresten en historie om dette første bekjentskapet. Det ha seg slik at Montezuma inviterte Cortez og hans menn til en stor bankett der det ble servert det beste av alt som i landet var. Til sin forundring la Cortez merke til at Montezuma omtrent ikke smakte på maten, derimot forsynte han seg titt og ofte med en drikk servert i gull drikkebegre fra store mugger som ble satt på bordet. Cortez undret seg men fikk å vite at dette var en drikk den mektige herskeren forsynte seg rikelig med før han gikk til en hyrdestund med en av sine mange kvinner. Drikken var laget av noen brune bønner som ble knust og tilsatt vin foruten pepper, chili og diverse andre krydder. Det hele utviklet seg til en sterk, kremaktig drikk som virket både berusende og pirrende. God var den ikke, men så lenge de trodde den hjalp på kjærligheten og ellers ga dem ekstra styrke, var drikken svært så populær. De viktige brune bønnene i drikken var ikke noe annet enn kakaobønner. De innfødte drakk også chorote, en blanding av kakao, mais og krydder, blandet ut med regnvann. Denne drikken ble drukket kald hver eneste dag når mennene kom hjem fra arbeid.

Kakaobønnene var ikke bare råstoff for et populært brygg, men  tjente også som Atzekernes penger. Akkurat det kom som en sjokkopplevelse for Cortezda han ilte til skattkammeret for å nyte synet av Montesumas  gull og edle metaller. Ikke rart at han ble fullstendig målløs da han oppdaget at hele ”skatten” bare  besto av enorme mengder med kakao-bønner. Verdien av bønnene gikk  først opp for  Cortes da han fikk vite at i  1513 f.eks.  kunne man få en utmerket slave for 100 kakaobønner, eller en hare for  ti bønner, mens en natt med en luksusprostituert ville komme på ca.to bønner.

Da han senere fikk vite at kakaobønnene vokste på trær ble han jo noe trøstet, og anla like godt en hel "finca" med kakaotrær. Begeistret skrev han hjem til keiser Carlos V og fortalte at  ”her på disse kanter vokser pengene på trær, penger som til og med kan brukes til litt av en styrkedrikk”.

Mennene til Cortez var de første som allerede i 1528 tok med seg kakaobønner hjem til Spania. I Zaragoza klosteret satte munkene i gang å eksperimentere ut en bedre drikk enn den Cortez hadde fått i  Atzekernes rike. Resultatet ble langt på vei det vi i dag kaller kokt sjokolade, en eksklusiv drikk som i første omgang  ble meget populær  ved hoffet og blant adelen. Fremstillingen ble imidlertid holdt strengt hemmelig i bortimot 100 år.

Da Anna av Østerriket, datter av Filip lll, i 1615 giftet seg med Ludvig Xlll i Frankrike, tok hun med seg sjokoladedrikken,  men hemmeligheten røpet hun ikke likevel. Det skjedde først noe senere da Maria Theresa, Filip lV`s datter, i 1660 giftet seg med Ludvig XlV. Her ble det sagt om henne at hennes eneste interesse var kongen og sjokoladedrikken.   Kokt sjokolade brukte hun også som medisin, både som avføringsmiddel og som middel mot melankoli, men dette våget ikke dronningen å si noe om. Det ville uten tvil blitt oppfattet som en dødelig fornærmelse  overfor livlegen hennes siden han selv ikke hadde foreskrevet en slik medisin.

Maria Theresa selv holdt nok tett om sjokoladedrikken, men det greide ikke en av hennes hoffdamer i Frankrike, som simpelthen måtte fortelle hemmeligheten videre. Dermed spredde kunnskapen seg ganske raskt over hele Europa., til fristelse og glede for flere enn meg.

Som en kuriositet kan nevnes at pave Pius V fant drikken så vond at den umulig kunne være skadelig å drikke i fasten, mens selve spisesjokoladen, var så god at den for all del ikke måtte røres   før etter påske.

En av de første sjokoladefabrikkene her i Spania ble grunnlagt av familien Valor  i Villajoyosa  året 1881. I dag er det familiens fjerde generasjon som driver fabrikken, som er kjent langt ut over landets grenser.

 

Side-alternativer
Navigasjon
Logg inn


Glemt passordet?
« Oktober 2024 »
Oktober
MaTiOnToFr
123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031